Havbunnsmineraler kan bli en ny motor for norsk maritim industri

Langt under havoverflaten, på dyp ned mot 6000 meter, finnes det store forekomster av sjeldne og verdifulle metaller. Slike havbunnsmineraler kan i fremtiden spille en avgjørende rolle i overgangen til en grønn økonomi – og samtidig gi et kraftig løft for norsk maritim og teknologisk industri.

Førsteamanuensis Egil Tjåland ved NTNU er generalsekretær i Norsk forum for marine mineraler (NMM), en sammenslutning som ble etablert i 2019 for å legge til rette for en bærekraftig havbunnsmineralnæring i Norge. – Vi arbeider for at denne industrien skal utvikles i tråd med det vi er vant med fra olje og gass, med bærekraft i sentrum, sier han.

Kongen i statsråd har formelt besluttet å åpne et område i Norskehavet og Grønlandshavet for mineralvirksomhet. Ressursgrunnlaget er enormt: 

– Det norske sokkelområdet inneholder metaller til en estimert verdi på 15 000 milliarder kroner, tilsvarende et helt oljefond, sier Tjåland.

Tre typer mineralforekomster
Det finnes tre hovedtyper havbunnsmineraler. Mangannoduler er potetstore knoller med høyt innhold av mangan, kobolt og andre metaller. Disse ligger spredt på havbunnen og kan samles opp uten gruvedrift. Sulfidmalmer danner seg når metallholdig vann stiger opp fra varme kilder på havbunnen og danner metallrike avleiringer. Disse er rike på kobber, sink, gull og sølv. Skorper er metallrike belegg som legger seg som et slags plakk på utspring i havbunnen. Disse inneholder mangan, kobolt, nikkel og kobber, ifølge Tjåland

– Kobber er spesielt viktig i det grønne skiftet, fordi det trengs i alle elektriske systemer og kabler. Vi har faktisk ett til to års verdensproduksjon av kobber kartlagt i norske havområder, sier Tjåland. 

– Dette er egentlig en del av de samme kobberforekomstene som dannet grunnlaget for norsk kobberproduksjon på land, og som tidligere var svært viktige i verdenssammenheng, forklarer han. 

Mulighet for shipping og leverandørindustri
Tjåland peker på at verdikjeden rundt havbunnsmineraler har mange likhetstrekk med olje og gass. Det må utvikles teknologi for å hente mineralene opp, skip for transport og anlegg for prosessering. 
     – Her ligger det i tillegg til selve verdien av mineralene et enormt potensial for norsk shipping, subsea- og leverandørindustri, sier han.
    Han minner om at norske verft og rederier har lært av oljealderen og vet hvordan man bygger og opererer avanserte systemer på dypt vann. 
    – Det er faktisk enklere enn folk tror: mange av forekomstene ligger åpent til, og teknologien er sammenlignbar med det vi bruker i Nordsjøen i dag.