Maritim beredskap er nasjonal sikkerhet

Det er lett å tenke på olje, gass og fisk når man snakker om norsk maritim næring. Men for Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, handler det også om noe langt mer grunnleggende: trygghet, beredskap og nasjonal motstandskraft.

Hvis vi skal kunne forsvare kysten vår, trygge tilgangen på forsyninger og beskytte de viktigste verdiene våre, trenger vi et sterkt og aktivt maritimt miljø i hele landet, sier Solbakken.
    Hun sitter med oversikten over hele den maritime verdikjeden – fra verft og rederier til teknologibedrifter og sjøfolk – og mener politikerne fortsatt undervurderer hvor sentral denne sektoren er for Norges beredskap.
    – Norge er helt avhengig av havet. Ikke bare økonomisk, men også strategisk. Og det handler ikke bare om krig og forsvar. Det handler om hvordan vi får medisiner, mat og energi fram dit det trengs – også i kriser.

Solbakken trekker fram hvordan næringen under pandemien viste sin evne til å tilpasse seg raskt og holde samfunnskritiske funksjoner i gang. Men hun frykter at lærepengene fort glemmes.
    – Vi snakker mye om forsvar om dagen, og det er bra. Men maritim næring er en del av forsvaret vårt – ikke bare et supplement. Uten folk som kan operere skip, uten verft og utstyr, uten tilgang på drivstoff og sjøfolk, står vi mye svakere enn mange later til å forstå, sier hun.
    Hun understreker at forsyningslinjene til havs er sårbare i kriser, og at det trengs mer samspill mellom sivile og militære behov.
    – Når vi snakker om totalberedskap, må vi se på hele infrastrukturen – ikke bare militær kapasitet. Og der er maritim næring en av bærebjelkene.
    Hun er tydelig på at næringen selv tar ansvar. Blant Maritimt Forums medlemmer er det stor vilje til å bidra – både i krisesituasjoner og i daglig samarbeid med offentlige myndigheter.
    – Det er mange som stiller opp. Men vi trenger mer enn entusiasme. Det må ligge rammevilkår til rette for at beredskap faktisk blir en del av virksomheten – ikke bare en dugnad.

Fride Solbakken. Foto: Mats Bakken

Solbakken er også opptatt av kunnskapen som ligger i det maritime miljøet. Hun frykter at vi risikerer å miste både kompetanse og kapasitet hvis ikke sektoren prioriteres.
    – Det handler om folk. Sjøfolk, ingeniører, teknikere – vi har en generasjon som nærmer seg pensjon, og vi må sørge for at kunnskapen deres ikke forsvinner ut med dem. Det krever satsing, selv om rekruttering til maritim utdanning har gått opp.
    – Unge folk vil ha en fremtid. Hvis vi ikke viser dem at maritim næring har en viktig rolle i fremtidens Norge – også i krisesammenheng – mister vi dem til andre sektorer. Ordninger som nettolønn, sjømannsfradraget og rederiskatten er grunnleggende rammevilkår som må ligge fast for å ha norske skip på norsk flagg og norske sjøfolk, sier Solbakken. 
    Men dette handler ikke bare om forsvar og beredskap. For Solbakken er det viktig å løfte fram maritim næring som en del av hverdagsberedskapen i samfunnet.
    – Det er jo ikke bare i krig eller pandemi at det skjer noe. Vi har ekstremvær, isforhold, oljeutslipp og ras. Hvem er det som redder liv og holder samfunnet i gang da? Jo, det er folk med båt, folk på sjøen, sier hun.
    Hun peker på redningsskøytene, fraktebåtene, ferjene og kysttrafikken som en del av samfunnets usynlige ryggmarg.
    – Jeg pleier å si at det finnes en slags maritim robusthet i Norge. Men den kommer ikke av seg selv. Den må pleies, styrkes – og ikke minst verdsettes.
    Fremover håper hun på en tydeligere politikk, med mer forutsigbarhet og vilje til å tenke helhetlig. For det handler om mer enn skipsfart.
    – Vi trenger en nasjonal beredskapsstrategi som også inkluderer havet – ikke bare som transportåre, men som en arena for samfunnsbygging, sikkerhet og bærekraft. Norge er en kystnasjon. Det må gjenspeiles i politikken, sier Solbakken avslutningsvis.